Det å kjøpe egen bolig er noe mange drømmer om, men det å spare til bolig kan være en lang prosess. Men det betyr ikke at det er håpløst.
Gode rutiner, klare mål og et bevisst forhold til hva du bruker pengene dine til, er viktig for å få til boligsparingen.
Dessuten må du passe på å ikke miste motivasjonen underveis ved å sette for hårete mål, eller ved å frarøve deg muligheten til å gjøre hyggelige ting.
Her går vi gjennom egenkapital, boligsparing for ungdom samt tips til hvordan du kan gå frem for å spare til bolig.
Vi kommer også til å gå gjennom lån med kausjonist, slik at du kan vurdere om du allerede er klar for å kjøpe bolig. Dersom du er klar, kan du også søke boliglån gjennom oss. Så hjelper vi deg med å forhandle.
Så mye egenkapital trenger du for å kjøpe egen bolig
For å kjøpe bolig har myndighetene satt et krav om at du skal dekke 15 prosent av totalprisen med egenkapital. I tillegg må du betale omkostninger.
Du kan benytte deg av vår egenkapital-kalkulator rett under for å sjekke hvor mye penger du trenger å spare til bolig:
Mangler du egenkapital, men lurer på om du kan kjøpe bolig likevel? Les mer om boliglån uten egenkapital her.
Ikke bare egenkapital som bestemmer lånebeløp
Det er flere regler for utlån av penger, som vil avgjøre hvor mye du kan låne.
Du kan ikke få lån som vil gjøre at total gjeld overstiger fem ganger egen inntekt.
Er du nettopp ferdigutdannet vil du kanskje ha et studielån, og dette vil da trekke lånerammen din ned. Samtidig har det gjerne lav rente, og du vil tjene mer på å spare i BSU, enn å betale ned studielånet raskere.
Mens dyrere gjeld, slik som forbrukslån og kredittkort, vil ha en del høyere rente, og vil se negativt ut på en lånesøknad. Disse kan være lurt å betale ekstra på.
En annen faktor for å få lån er at du skal tåle en tenkt økning i rente på 3 prosent, og minimum 7 prosent. Det vil si at om banken tilbyr 4,2 prosent i rente, vil du hypotetisk måtte tåle 7,2 prosent.
Denne stresstesten gjelder for hele økonomien din. Altså skal du ha råd til grunnleggende livsopphold i tillegg til lånet.
BSU-konto - lav risiko og høy avkastning
Boligsparing for ungdom (BSU-konto) er en ekstra gunstig sparekonto for deg som er under 34 år.
I tillegg til god rente, får man skattefradrag på 10 prosent av det man sparer. Man kan sette inn 27 500 kroner i året, og få maks 2 750 kroner i skattefradrag.
Dette er gitt at du betaler skatt. Du får heller ikke skattefradrag dersom du eier bolig.
Totalt kan du sette inn 300 000 kroner på BSU-kontoen frem til året du fyller 33 år.
Pengene du setter inn på BSU-kontoen må brukes til bolig. Enten det er kjøp av bolig, oppussing eller nedbetaling av boliglån.
Bruker du ikke pengene til dette, må du betale tilbake skattefradrag du har fått. Du kan ta ut penger du har satt inn samme år som du satt dem inn, for da har du enda ikke fått skattefradraget.
Dersom du velger å avslutte BSU-kontoen, kan du ikke opprette på nytt senere. Det er mulig å flytte kontoen til en annen bank.
Hvor skal man spare til bolig når BSU-kontoen er fylt opp?
Som du vet, kan du sette inn 27 500 kroner i året og få skattefradrag for det. Klarer du å spare mer enn dette i året, er det veldig bra, men hvor skal man sette disse pengene?
I utgangspunktet er huskeregelen at man setter pengene der hvor renten er høyest. Men om du enda ikke har kjøpt din første bolig, må du ta visse forbehold.
Fond har ofte høy rente, og det kan være naturlig å tenke at man bør sette penger her om BSU-kontoen er full.
Det anbefales ikke, ettersom fond er ment som langsiktig sparing, for eksempel pensjon. På kort sikt er det for høy risiko.
Noen banker har også en ekstra BSU-konto det er mulig å få. Da får man samme gode rente, men ikke skattefradrag. Ellers finnes det banker med god rente på ordinær sparekonto også.
Da kan man for eksempel flytte over penger til BSU-kontoen når et nytt år starter, slik at man får BSU-rente for hele året.
Hvor lang tid tar det å spare opp egenkapital til bolig?
Det vil naturligvis avhenge av økonomien din og hvor mye du trenger å spare opp. Bor du dyrt eller bruker generelt mye penger, er det ikke sikkert du har like mye til overs til å spare i BSU hvert år.
Det er ikke alltid det går etter planen. Kanskje man trenger penger til plutselige utgifter, og det vil kunne sette deg litt tilbake når det kommer til å kjøpe egen bolig.
En bufferkonto er anbefalt å ha, slik at du er bedre rustet mot slike utgifter. For da slipper du å ta ut penger fra BSU-kontoen eller å ta opp dyre forbrukslån eller kreditter.
Hvor mye du trenger å ha i buffer vil avhenge av situasjonen din. Har du barn, bolig, bil eller dyr, bør du øke bufferen din deretter.
Ikke nok egenkapital?
For mange er det vanskelig å spare, samtidig som boligprisene øker. Mye penger går kanskje allerede til å leie, og det er lite rom i økonomien til å få nok egenkapital i overskuelig fremtid.
Det er dessverre realiteten for mange, og da er alternativet å stille med tilleggssikkerhet for å komme seg inn på boligmarkedet.
Nærmere bestemt betyr det at du søker lån med kausjonist. Altså at en tredjepart garanterer for det du mangler i egenkapital, ved at banken tar pant i deres bolig.
Kausjonisten blir da ansvarlig for den delen av lånet de garanterer for, dersom du misligholder lånet og pengene fra salget av boligen ikke er nok til å dekke det du skylder.
Du får frigjort kausjonisten når du har samlet nok egenkapital i boligen, altså minimum 15 prosent. Egenkapitalen din øker ved at du betaler ned på lånet ditt, og når boligverdien øker.
Har du mulighet til å søke med kausjonist, kan det være lurt for å komme inn på boligmarkedet raskere. Slik at du kan samle opp egenkapital på den måten.
Få oversikt med et budsjett
Det er kanskje en kjedelig jobb, men det å sette opp budsjett vil gi deg oversikt over inntekt og utgifter.
Da vil du raskt se hvor du kan spare penger, og hvor mye du har til overs til å spare til bolig.
Har du abonnementer du ikke bruker, eller kanskje du spiser ofte ute? For å få råd til egen bolig, må du spare der du kan, men det skal være mulig å få leve litt også.
Pass derfor på at budsjettet er realistisk og gjennomførbart. Mister du motivasjonen kan hele spareplanen gå i knas.
Har du andre faste utgifter, kan du sjekke om du kan få bedre tilbud på disse. For eksempel er det en ypperlig mulighet til å finne ut om telefonabonnement, strømavtalen eller forsikringene dine er konkurransedyktige.
Sett deg konkrete sparemål og delmål
Tenker du å kjøpe en bolig til 3 millioner kroner, vil du trenge 450 000 kroner i egenkapital. Det kan være lurt å få oversikt over hvor mye du kommer til å trenge for å kjøpe en bolig i området du ønsker deg.
Kanskje ser du at du må gå litt ned i standard eller flytte litt lenger ut av sentrumskjernen for å kunne kjøpe bolig raskere? Det vil hjelpe deg på veien til boligen du faktisk ønsker deg.
Så er egenkapitalen du mangler kanskje et stort tall, og det føles veldig stort og håpløst. Men om du deler opp målet i etapper, vil det føles mer motiverende og overkommelig.
For eksempel kan du si at du ønsker å nå et rundt tall på BSU-kontoen innen sommeren, før du setter over en slump av feriepenger og eventuelle skattepenger når de kommer.
Men det trenger ikke å være helt håpløst selv om boligdrømmen er noen år frem i tid.
Om du har klart å spare opp en del, kan det være lettere for eksempelvis foreldrene dine å si ja til å være kausjonister. Ettersom det vil korte ned tiden de må stå som kausjonister.
Betal deg selv først og få pengene ut av synet
Det kan være lurt å opprette en regningskonto. Her setter du over penger til utgifter du vet kommer.
På den måten vil du få bedre oversikt over hva du faktisk har til disposisjon på brukskonto. Da vil man også unngå å få inntrykk av at man har mer penger enn man har, og dermed bruke deretter.
Husk at kontoen du oppretter ikke bør ha noe begrensning på antall uttak, ettersom det vil medføre gebyrer.
Banken har ofte en løsning hvor du får like vilkår som en lønnskonto, men at du ikke trenger å bestille bankkort. Andre banker tilbyr også sparekonto uten grenser for uttak. Da vil du kunne få høyere rente mens pengene står der.
Det kan også være en idé å ha en egen matkonto, med eget kort som du kun bruker når du handler dagligvarer. Da er det lettere å holde seg til budsjettet man har satt for seg selv.
Klarer du å bruke mindre enn budsjett, trenger du ikke overføre like mye til matkontoen neste måned. Det er penger du kan sette av til å spare til bolig.
Sett opp fast sparing
I nettbanken er det mulig å sette opp faste trekk mellom konti du disponerer.
Sett gjerne opp trekket den dagen du får lønn. Mot slutten av måneden kan det være lettere å tenke at man trenger pengene til forbruk og stoppe trekket.
Etter å ha satt over penger til regningskonto og sparekonto, kan du bedre tilpasse forbruket ditt resten av måneden.
Sørg for at beløpet du setter av til fast sparing er overkommelig. Setter du over for mye, kan det fort bli slik at du må ta ut igjen, eller ender opp med dra kredittkortet.
Noe som kan hjelpe deg med å finne ut hvor mye du har råd til å spare i måneden, er ved å sjekke budsjettet du har satt opp, og forsøke å følge dette. Alle kroner du sparer kan bidra.
Det finnes også apper og funksjoner som hjelper deg med å spare småbeløp, slik at sparingen nesten går umerkbart, og du blir positivt overrasket over hvor mye du har spart opp.
Bli bevisst på eget forbruk
Prøv å få oversikt over de små utgiftene i hverdagen. Er det slik at du kjøper kaffe på vei til jobb, når du kanskje har gratis kaffe på arbeidsplassen? Det kan fort bli snakk om en del hundrelapper i måneden.
Ikke gap over for mye av gangen. Det tar tid å få inn rutiner, og det er bedre å fokusere på én og få til den, enn å prøve seg på to og ikke klare noen av dem.
Et tips som går igjen er også det å gå i butikken færre ganger hver uke. Ettersom det ofte vil medføre ekstra handling når man først er der. Etter en lang arbeidsdag kan det også være fristende å ta dårlige valg.
Om du syns det er vanskelig å sette opp en ukesmeny, kan det være en løsning å lage større porsjoner med middag og fryse ned bokser med disse. Da kan du også variere maten.
Har du vansker for å si nei til et godt tilbud, bør du tenke over om du virkelig trenger det aktuelle produktet. Om du ikke hadde planer om å kjøpe noe i utgangspunktet, har du ikke spart noe som helst.
Bør jeg låse pengene?
Noen banker har sparekonto hvor man kan låse pengene sine over en gitt periode, og få bedre renter.
Dette kan være fint hvis man sliter med å bruke opp penger man sparer, og ønsker å hindre egen tilgang til dem. I tillegg til at man tjener mer på renter.
Du bør likevel være oppmerksom på at plutselige utgifter kan skje når som helst, og hvis du ikke har en bufferkonto og trenger penger raskt, så er det mange som tyr til lån og kreditter.
Dette er dyrt, og det du eventuelt sparer på å låse pengene dine kan bli mindre enn du bruker på å betale lånerenter.
Har du en sterk nok buffer, gir dette deg mer frihet til hva du kan bruke resten av pengene dine til når alle utgifter er betalt.
Ellers har flere banker gode renter på ordinær sparekonto uten at du trenger å låse pengene.
La være å sammenligne deg med andre
Sparing vil i stor grad handle om egne forutsetninger, ambisjoner og motivasjon.
Er du eneste i vennegjengen som ikke har kjøpt egen bolig? De kan ha fått hjelp hjemmefra, valgt en annen yrkesvei enn deg eller helt andre grunner.
Men det har lite med deg å gjøre hvordan de gjorde det. Det kan være nedtrykkende å sammenligne seg med andre, og det kan bli lett å miste motivasjonen.
Finnes det andre ting som motiverer deg til å ha egen leilighet eller hus? For eksempel økonomisk trygghet eller følelsen av å ha noe som er sitt?
Tenk på det som betyr noe for deg, og ikke se på det som en konkurranse. Kanskje vil det motivere deg til å spare mer.
Kan du øke inntekten din?
Det å øke inntekt er ikke noe som er mulig for alle, men i noen tilfeller kan det være verdt et forsøk om du allerede har fått ned utgiftene dine.
Kanskje er det en stund siden du har hatt en forhandling om lønn med sjefen din? Se om du har noen gode resultater å vise til, eller har du kanskje fått mer ansvar eller tatt noen sertifiseringer?
Andre kan tjene noen ekstra kroner i året ved å ta en ekstrajobb, men det er viktig at du ikke jobber mer enn du klarer. Overdriver du, kan du i verste fall bli sykemeldt.
Har du en hobby eller noe du er god til? Da kan du slå to fluer i en smekk ved å tjene penger på noe du likevel brenner for.
Det er mye ting som flyter hjemme hos folk. Står den svindyre kjøkkenmaskinen din og støver, kan du enten spare penger på å bake eget brød, eller ved å selge den.
Få gratis hjelp til å forhandle boliglån
Dersom du har spart opp nok egenkapital til å kjøpe bolig, eller kan stille med tilleggssikkerhet i en kausjonists bolig, kan vi hjelpe deg.
Har du ikke funnet boligen du ønsker å kjøpe enda? Da kan du få et finansieringsbevis, slik at du får vite konkret hvor mye du kan låne.
Vi forhandler boliglån på vegne av deg med banker vi samarbeider med. Er du under 34 år, kan du søke boliglån for unge, som vil gi deg lavere rente.
Tjenesten vår er gratis og uforpliktende. Dermed har du ingenting å tape på å la oss sjekke hvilket tilbud vi kan skaffe til deg.
Har du spørsmål om boliglån eller lån generelt? Ta kontakt med oss på telefon: 66 77 01 01 eller e-post: post@tfinans.no, så hjelper vi deg så godt vi kan.
