Tanken om at det lønner seg å ha lån er kanskje basert på rentefradraget man får. Altså at man får fradrag på skatt basert på hvor mye man betaler i renter i løpet av et år.
Fradrag for renteutgifter på lån er 22 prosent. Betaler du for eksempel 30 000 kroner i rente i løpet av året, vil dette utgjøre et fradrag på 6 600 kroner. Mens om du ikke hadde hatt dette lånet ville du ikke fått 6 600 i fradrag, men samtidig sluppet å betale 30 000 i renter.
Det stiller seg noe annerledes om du har lån fra før, og lurer på hva som er lurest av å betale ned lån eller spare.
Dette vil avhenge av renten du har på lånet og avkastning på spareproduktet. Livssituasjonen din vil også ha noe å si for hva du bør gjøre.
Bør jeg spare eller betale ned lån?
En tommelfingerregel er å sette pengene der renten er høyest. Du må likevel vurdere dette ut fra livssituasjonen din.
Selv om fondssparing kan ha høyere avkastning enn BSU, er dette knyttet til høy risiko og lang sparehorisont. Eier du ikke bolig bør du da heller velge BSU for å kunne få høy rente og skattefradrag mens du enda er under 34 år.
Med en lang tidshorisont vil fondssparing komme bedre ut enn kontosparing, og for å komme i gang kan du for eksempel begynne med et lite beløp og øke fondssparingen etter hvert som du får på plass bufferkonto og lavere belåningsgrad.
Har du forbrukslån eller kredittkort bør du prioritere å nedbetale disse, selv om du ikke har fylt opp BSU, ettersom det er ugunstige lån som kan gjøre det vanskeligere for deg å få boliglån. De har også høyere rente enn de fleste lån på markedet.
Studielånet er et unikt lån. Renten er relativt gunstig sammenlignet med andre lån på markedet, og du har en viss mengde utsettelser du kan bruke som du ønsker. Det blir slettet om du går bort, og om du blir arbeidsledig, syk, får lav inntekt eller går på AAP kan du søke om å få slettet renter.
Skulle du bli ufør kan du også få slettet gjeld. Derfor er studielånet et mindre risikabelt lån, og du kan betale ned på det i normalt tempo og heller betale ned ekstra på andre lån eller spare.
Bør man velge avdragsfrihet for å spare?
Hvis du allerede har lån, lurer du kanskje på om det lønner seg med avdragsfrihet?
Dersom du har behov for å senke utgiftene dine en periode kan avdragsfrihet være et godt alternativ. I perioden betaler du ikke avdrag, men kun renter.
Det du også må ta høyde for med avdragsfrihet er at det ikke er det samme som å utsette boliglånet. Siden nedbetalingstiden er den samme, vil terminbeløpet etter en avdragsfri periode øke.
Dersom du har behov for å få ned kostnadene over lengre tid, kan du vurdere å søke om å forlenge nedbetalingstiden. Dette vil øke rentekostnaden totalt sett for lånet, men du kan for eksempel betale ned ekstra om du får bedre råd senere.
Studielånet har også utsettelser du kan benytte deg av, og det kan være fint å ha. Disse vil også gjøre lånet dyrere. Du bør også vurdere om du kanskje trenger utsettelsene til senere, om du for eksempel skulle få en økonomisk vanskelig periode.
Investere eller betale ned lån?
Det er kanskje fristende å investere for å oppnå høyere avkastning, men både fond, aksjer og gründervirksomhet er knyttet til langt høyere risiko enn sparekonto og nedbetaling av lån. Du bør dermed ha råd til å kunne tape pengene du investerer også.
De som oppnår høy avkastning har gjerne lagt ned betraktelig tid i å skaffe seg kunnskap om det de investerer i. Ser du for eksempel kursen for en aksje for et kjent selskap i fritt fall, er det ingen garanti for at den kommer seg opp igjen.
Du bør planlegge ut fra livssituasjonen din. Har du for eksempel planer om å få barn i løpet av de neste årene, vil du kanskje trenge en større bolig. Da kan det være lurt å ha betalt ned så mye som mulig på boliglånet slik at du har mer egenkapital etter salget.
Planlegger du å starte egen virksomhet, kan det være lurt å ha en stabil inntekt fra en deltidsjobb i starten, i alle fall om du har en del gjeld.
Lån og formuesskatt
Har du en netto formue på over 1,7 millioner kroner må du betale formuesskatt på det. Dersom dere er ektefeller, registrerte partnere eller meldepliktige samboere må dere betale formuesskatt på netto formue over 3,4 millioner kroner.
Med netto formue mener man formuen din etter all gjeld er trukket fra. Det vil si at det å ha gjeld vil senke formuen din.
Skattesatsen er på 1 prosent, og regnes fra det som overstiger 1,7 millioner. Har du for eksempel en formue på 1,9 millioner etter all gjeld er trukket fra, betaler du 1 prosent av 200 000 kroner. Noe som vil utgjøre 2000 kroner i formuesskatt.
Uansett er skattesatsen for formue lavere enn renten på boliglånet eller andre lån. Selv med 22 prosent skattefradrag, er de resterende 78 prosentene rene utgifter for deg.
Betale ned lån raskere? Sjekk om du kan få ned renten
Dersom du får ned renten på lånene dine, får du mer penger til overs. Kanskje du vil bruke det til sparing, investering eller betale ned lån raskere?
Vi hjelper deg med å refinansiere lånene dine. Jobben vi gjør for deg er helt uten kostnad, og tilbud du eventuelt mottar fra bankene vi samarbeider med er uforpliktende.
Du kan enkelt søke ved hjelp av skjemaet rett under teksten. En av våre dyktige rådgivere vil sette i gang med arbeidet så fort som mulig.
Har du spørsmål om refinansiering eller søknaden din? Ta kontakt med oss på e-post: post@tfinans.no eller telefon: 66 77 01 01, så hjelper vi deg.
